Jernbaneforum 2021 for første gang som digital konferanse!

Jernbaneforum har vært arrangert som årlig konferanse siden 2003. I 2021 var konferansen for første gang heldigital! I år deltok 327 personer som har felles interesse for jernbanen! Programmet var variert og interessant. Mange gode innledere bidro til en vellykket konferanse!

Jernbaneforum som digital for første gang

Årets Jernbaneforum-konferanse ble avholdt 4. mars 2021. For første gang, siden oppstarten i 2003, var konferansen heldigital!
Årets konferansier, Finn Tokvam, ledet oss gjennom dagen med god faglig innsikt i jernbanesketoren og med et humoristisk glimt i øyet. 

Rune Hagestrand, leder av Jernbaneforum Sør, ønsket velkommen på vegne av landets jernbanefora som arrangerer denne konferansen sammen med Jernbanedirektoratet. Konferansens program var variert og under nevnes utdrag fra noen av innlederne. 

Samferdselsministeren nevnte genistreken

Samferdselsminister Knut Arild Hareide er en selvskreven gjest til konferansen. Hareide viste til en betydelig vekst på jernbanebudsjettet med en dobling fra 2013 til 2021. Samferdselsministeren trakk frem et forbedret rutetilbud og over 80 millioner reisende med persontog i 2019 – økning på over 20 % fra 2012/2013 frem til koronapandemien inntraff. Hareide trekker også frem at mange prosjekter får store kostnadsoverskridelser, som igjen går ut over andre prosjeketer. Sittende regjering bruker mer penger på vedlikehold, men samtidig øker behovet! Det er en utfordrende balanse å bygge nytt og samtidig ta vare på det vi har. Det er også viktig å se vegutbygging og jernbaneutbygging i sammenheng. 

Det var spesielt gledelig for Jernbaneforum Sør at samferdselsministeren nevnte "genistreken" - sammenkoblingen mellom Vetsfoldbanen og Sørlandsbanen, som et eksempel på prosjekter som må løftes. Det knytter seg nå stor spenning til hva som ligger i Nasjonal Transportplan for 2022-2033.

Øyeblikksbilde av sektoren - muligheter, rammer og utfordringer

Etter Hareide var det fungerende jernbanedirektør, Marit Rønning, og konsernsjef i Bane NOR, Gorm Frimannslund,  som delte sine betrakninger. Rønning tegner et tydelig bilde av direktoratets virke og mandat, samt hvilke føringsstrukturer som foreligger. 

Jernbanedirektoratet, som har et helhetlig ansvar for styring og koordinering av jernbanesektoren, har hatt en sentral rolle i arbeidet med den kommende nasjonale transportplanen. Oppfølgingen av denne vil prege direktoratets arbeid fremover. Rønning adresserer også kostandsoverskridelsene, og at jernbanereformens utgangspunkt om "mer jernbane for pengene" står sentralt fremdeles. Rønning trekker fra godstransport på jernbanen, som en del av det helhetlige transporttilbudet og oppfølgingen av kundetilfredsheten for reisende med persontog.

Situasjonen for infrastruktur og godstransport

Frimannslund viser oversikter over jernbanens energibruk og lave klimgassutslipp. Bane NOR er ett av europas ledende selskaper i energieffektivisering. Konsernsjefen viser til at toget definitivt har et konkurransefortrinn og viser eksemplet på at et dobbeltsett (Flirt) frakter like mange mennesker som 130 elbiler. Der 130 elbiler trenger 4,2 km med tofelts veibane, krever jernbanen til sammenligning 0,2 km!

Carl Fredrik Karlsen., som er midlertidig direktør i Cargo Net, viser til at punktligheten av avgjørende for godstransporten. For Cargo Net kom 96 % av selskapets tog til avtalt tid i 2020. Karlsen adresserer en usikkerhet rundt rammebetingelsene for gods på bane og at økning av jernbanens systemkostander svekker konkurransekraft mot vei. De tre viktigste tiltakene er i følge ham; at målene om godsoverføring fra vei til sjø og bane må opprettholdes, at tiltak må settes inn for å gjøre gods på bane mer konkurransedyktig og at godstogene må gis kapasitet og prioritet for å kunne vokse.

Skråblikk, appell og oppfordringer fra brukere av toget

Naturvernforbundet var representert ved leder, Silje Ask Lundberg som uttrykte at for Naturvernforbundet er det ikke tvil om at Jernbanen er den beste og mest miljøvennlige måten å reise på. Hun reiser sprøsmålet om hvordan vi legger til rette for at flere kan reise mer miljøennlig? Hun peker på utfordringen at  jernbanen må prioriteres, istedet for at skinnene bygger i tillegg til motorveger. Lundberg er tydelig på at dersom veg bygges i tillegg til jernbane, vil biltrafikken øke. Lundberg viser også til at godstransporten har utfordringer pga. dagens politiske prioriteringer. Hun ønsker tiltak for å pendlerne til å velge toget, fremfor bilen og at det er naturlig å se til Sverige, som gir mye flere muligheter for togpendler enn det er tilrettelagt for  i Norge. Det skal også være en mulighet å reise over lengre strekninger enn kun de korte daglige pendlerrutene.

Ny på årets konferanse er også togpendler Erlend Kvittum Nytrøen, som deler av sine erfaringer 
Nytrøen er frittalende og gir et godt innblikk i sine opplevelser som togreisende og student. Han utfordrer samtlige på hvor det er blitt av vyene for jernbanen som skulle knytte landet sammen og hva vi egentlig vil med jernbanen vår? 
Nytrøen har en tydelig appell om å ta jernbanen tilbake og å se mulighetene til å bruke hele landet.

De gode eksemplene og operatørenes muligheter

I årets konferanse ga konsernsjef i VisitFlåm, Solrun Hjelleflat, et innblikk i Flåmsbanen, som er en av verdenst vakreste togreiser, og hvordan det systematisk er jobbet for å øke banens attraktivitet inkludert å gi de reisende en fullstendig reiseopplevelse. Hjelleflat pekte p langsiktig og dedikert arbeid som inkluderer samarbeid med cruiseturismen og internasjonale operatører. Hun peker på at hele opplevelsen må tilrettelegges, servering, hotell, kundesenter og opplevelser. Fra fraflytting til tilflytting i bygda! Ringvirkninger!

Videre deltok operatørene for Vy Tog ved konserndirektør Erik Røhne, administrerende dirketør Cathrine Elgin, Go-Ahead og Sverre Høven, administrerende direktør i SJ Norge. 

Vy har vunnet trafikkpakke 3, vest, og beskrev Bergensbanen som «juvelen» av banestrekninger i Norge. Vy er opptatt av at det skal bli enklere for kundene å resie kollektivt. Røhne trekker frem  samarbeid med andre kollektivselskaper og sømløshet og at sanntidsinformasjon må muliggjøre dette. Røhne viser her til samarbeid med Skyss, bygdeskler tilogfra stasjonen, buss- og taxikorrespondanse mv. Kundene setter andre krav til informasjon og det jobbes stadig med forberede informasjonsløsninger, som gjørr eisen forutsigbar for kundene.

Flere av persontogoperatørene var opptatt av samarbeid med andre kollekivselskaper, sømløshet og sanntidsinformasjon. De er opptatte av gode opplevelser om bord på togene, og i tilknytning toget.

Elgin viser til mobilitetsløsning i Bø i Vestfold og Telemark, hvor det på stasjonen står elsykler og elbiler klare for å ta togreisende videre.

Samfunnsnytte og samfunnsøkonomi

Anita Skauge, dirketør for jernbanestrategi i Jernbanedirektoratet, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Anderse og Bent Sverre Mehammer far Multiconsult deltoki bolken som gjaldt samfunnsnytte eller samfunnsøkonomisk nytte. Her ble beslutningsgrunnlag og ringvrikninger beskrevet og vurdert i sammenheng. 

Reisevaner - før, nå og i fremtiden

Koronapandemien har uten tvil lagt føringer og premisser for kollektivtrafikken og den har tvunget oss til å endre våre reisevaner. Kollektivselskaper og togoperatører har oppfodret reisende til å velge andre transportformer og mange har mistet den dagelige reisen til jobb for å sitte på hjemmekontor. 
Trafikkbildet slik vi kjente det ble totalt endret mars i fjor og vi ser fremdeles virkningene etter den. Billettinntekter har falt vekk, krisepakker er tildelt og alle er tvunget til å tenke nytt. Derfor er det naturlig at avslutningsvis for konferansen ga Hanne Berli Nordli fra Jernbanedirektoratet, Olov Grøtting fra Kollektivtrafikkforeningen og Roger Harkestad fra Tide oss et innblikk i hvordan fremtiden kan og vil se ut etter at koronapandemien er over. Vil man returnere til tidligere reisevaner, eller vil nye preferanser gjøre seg gjeldende.
Grøtting ga innblikk i en sammensatt analyse som viste forskjellene blant oss fordelt på ulike type reisende. 

Takk og velkommen tilbake

Jernbaneforum Sør takker alle som bidro til at konferansen kunne gjennomføres og til alle påmeldte som fulgte konferansen.
Vi gleder oss allerede til neste års konferanse.